hits

ROMJULSTILBUD! Raskt og varig ned i vekt

2018 nrmer seg og vi kjrer i gang frste kurs allerede 03.01. for den som vil raskt i gang i det nye ret :) -Alle aldre og alle former:)

N i romjula kan du spare 3100,- ved melde deg p! 

Begge kursholderne har gtt ned mange kilo selv og har hatt stor suksess med sine tidligere EasyLife-kurs. 

Vi gleder oss veldig til pne drene i januar! 

DU kan melde interesse p Mail: post@easylifeab.no        eller telefon: 46 888 777 -eller finne oss p Facebook;) 

Hper vi ses;) 

Enkle tips til deg som vil ned i vekt

Enkle og praktiske tips til deg som vil ned i vekt.

Mlet med dette innleggeter gi deg enkle og praktiske tips du kan benytte deg av, og strategier som passer for deg med en hektisk hverdag. 

I teorien er vektnedgang veldig enkelt. Det er "bare"  ligge i et kaloriunderskudd over en lengre periode til du oppnr nsket vekt. Dessverre er det i praksis ikke fullt s enkelt. I mange tilfeller er det direkte vanskelig. En kan se p vektreduksjon og det ligge i et kaloriunderskudd som sulte seg sakte i hjel. Dette er kroppen sjelden fornyd med. Den vil sette i gang tiltak for hindre vektnedgang. Du opplever kt sultflelse og du vil f redusert forbrenning som gjr at du bruker frre kalorier p samme gjreml som fr, ogs kalt "sparebluss". For overleve er dette genialt. Evolusjonen tar dessverre ikke hensyn til at mange vil ha flatere mage, og det helst i gr.

"Men hvor stort kaloriunderskudd br jeg ha?" 

Noen forslag er spise 500 kilokalorier mindre enn det du forbruker per dag. En annen retningslinje er at du kan g ned 0,5-1% av kroppsvekten din per uke. Dersom du er ganske overvektig kan du ligge nrmere 1%. Hvis du bare har noen kilo ekstra kan du ligge nrmere 0,5%. 

Tidligere var det en (drlig) grunn til at du ikke ble anbefalt  satse p et raskere vekttap: "Om du gr ned for raskt vil forbrenningen g ned ogs". 

Du har kanskje hrt om jojo-slanking? Vektnedgang er sterkt assosiert med vektoppgang. Jojo-slanking er ofte det som skjer med de som gr ned p "feil" mte. Noen velger "sulte" seg ned i vekt, ha lite energi, spise lite mat og likevel ikke klare miste de siste kiloene densker. Etter hvert begynner de  gi etter for sultflelsen og fyker opp i vekt. Veldig ofte ender de opp med legge p seg 5-10kg mer enn de hadde i utgangspunktet.

Nyere forskning (NTNU 2015) KNUSER myten om hurtig vektreduksjon og at det er lite effektivt. Faktisk viser denne studien at rask vektnedgang kan vre en stor og viktig motivasjon for mange. Det kan vre snakk om  redusere vekten for redde helsen og livet i noen tilfeller. 

"Men hvor mange kalorier trenger jeg per dag da?"

Dette er vanskelig svare p. Det blir litt som svare p "hvor langt blser en vind"?

Jo tyngre du er, dess fortere vil du g ned i vekt i starten om du legger en matplan og flger den. Du m sikre deg nringsstoffene du trenger. Bde fett, karbohydrat og protein, for ikke glemme vitaminer og mineraler.

vre bevisst p hvor mye kalorier som er i forskjellige matvarer kan vre lurt. Du fr oversikt over hvor mye du faktisk spiser og hvor mye du br spise. Du ser hvilke matvarer som inneholder mye/feil energi og hvilke matvarer som har lite energi/er gode. Vr allikevel klar over at antall kilokalorier ikke ndvendigvis bestemmer om noe er sunt eller ikke. Sunnhet er ikke det samme som spise lite kalorier - og motsatt. M du telle kalorier? Nei, men det er veldig praktisk i noen tilfeller  vite sca. hvor mye energi det er i matvarer som du bruker regelmessig. Du behver ikke telle s nye at det delegger gleden ved mat. Mat skal nytes. Det holder ansl energiinnholdet, hvertfall i starten. Mer fanatisk behver man ikke vre. 

Skal du vite mer nyaktig hvor mye energi du trenger s vil en kroppsanalyse sammen med en evaluering av fysisk aktivitetsniv (PAL) vre ndvendig. Da kan man ansl med relativt stor nyaktighet energiforbruket p en gjennomsnittsdag og tilpasse kostholdet utifra nsket vektreduksjon og tidsramme. Det som er vitkig  merke seg er at i en vektreduksjonsfase s klarer vi ikke overstyre de fysiologiske mekanismene som skal forhindre vektreduksjonen. Det betyr at hvis du f.eksreduserer kroppsvekten din med 10%, men fortsatt nsker lignende vektreduksjon, s m du ofte redusere energiinntaket med 20%. For ivareta helsen br dette gjres med kyndig veiledning.

Nr man skal ned i vekt kan det lnne seg innta mest magre og mettende matvarer. Dersom kostholdet ditt bestr av mye magert kjtt, fjrkre, fisk, grnnsaker, frukt, br, grove kornprodukter, magre meieriprodukter, bnner og linser har du gode forutsetninger for lykkes med en vektnedgang. Husk likevel at det er energioverskudd eller energiunderskudd som avgjr om du gr opp eller ned i vekt. 

"Hva skal jeg kutte ut?"

Ingenting! Et sunt kosthold inneholder litt av alt, men enkelte matvarer br inntas sjeldent, mens andre kan man innta med en hyppig frekvens. Faktisk vil det kutte helt ut matvarer ofte vre lite lurt av flere rsaker. 

Du kan g glipp av essensielle nringsstoffer som kroppen din trenger. kutte ut noe du liker er heller ikke smart. Det blir mye enklere g ned i vekt dersom du kan spise maten du liker. Hvis du elsker sjokolade br du inkludere den til en viss grad, i et ellers variert kosthold. En god regel kan vre ha et kosthold som dette: 

- 70-75% av maten er lite prosessert og kan klassifiseres som sunn. Dette skal vre mat som du liker godt. 

- 10-15% av maten er lite prosessert og kan klassifiseres som sunn. Mat som smaker helt ok. 

- 5-10% fra mat som man ikke kan klassifisere som direkte sunn eller usunn. Mat du liker godt. 

- 5-10% fra mat som kan klassifiseres som usunt som du liker svrt godt. 

Dette er ingen fasit p hvordan et kosthold skal vre, men dersom man har et slikt kosthold vil man ha et sunt og variert kosthold hvor man kan kose seg med noe en gang i blant. 

Enkle praktiske tips

Noen tips man kan benytte seg av dersom man ikke vil telle kalorier: 

-  Spis mat som er mindre energirik

- Spis etter klokken (ca. hver 3.time). Stopp fr du er helt mett .

- Drikke et stort glass vann fr hvert mltid (fyller opp magen)

- Trene styrketrening. Mer muskelmasse gir en hyere forbrenning 

- Spise nok proteiner. Proteiner metter mer enn fett og karbohydrater 

- Unng for mye flytende kalorier, de metter drlig.

- ke hverdagaktiviteten. g en liten tur forbrenner mye mer enn ligge p sofaen, ta trapper, g/sykle til jobben etc.

- Prioriter lystbetont trening og aktivitet. Hva som er mest effektivt er egentlig 2.prioritet , selv om du kanskje m ha litt av det ogs.

- Finn deg en treningspartner eller en venn som du kan g ned i vekt sammen med 

- Sk profesjonell hjelp! (Vi hjelper ALLE!) Det skader aldri hre p hva en ekspert har si .

- Bruk kondisjonstrening som en metode for kunne spise LITT mer og f massevis av helseeffekter. HUSK! Det er vanskelig  lpe fra et stort kaloriinntak.

- Sett deg et hovedml og noen delml slik at det blir lettere holde motivasjonen oppe.

- Ml framgang med ulike mlemetoder. Vekt er ingen god mlemetode, men sammen med et mlebnd og fr-etter-bilder kan den vre med gi et godt svar og ikke minst motivasjon.

 

Det er fort gjort tenke "jeg er ikke motivert". Husk at det hjelper sjelden sitte med armene i kors og vente p motivasjon. Den kommer antagelig ikke seilende inn helt av seg selv. Sm endringer i hverdagen som du VET du kan MESTRE kan vre et skikkelig BOOST for motivasjonen!

Vi starter opp kurs i januar og du kan sikre deg plass eller bare f litt mer info, ved sende en e-post til post@easylifeab.no eller ringe 46 888 777

#contact">http://easylifeab.no/#contact

EAB

 

 

 

 

Alkohol og overvekt

Er alkohol usunt og kan det fre til overvekt?

Kan et glass "her og der" fre til overvekt? Flere og flere studier indikerer at det er en direkte sammenheng mellom alkoholinntak og overvekt. 80% av de som drikker alkohol relativt ofte vet at det kan gjre dem overvektige eller hindre vektreduksjonen. Det nyte et glass vin eller to "overskygger" nsket om g litt ned i vekt. Her br hver og en legge en basic plan, typ "hvor mye og hvor ofte kan jeg drikke vin?". Skal du ned i vekt og nsker resultater s kjapt som mulig m du ha en helt annen plan enn en som ikke skal ned i vekt og har en aktiv livsstil.

Vin er en nytelsesdrikk, s nyt den! Alkohol inneholder hele 7 kcal pr gram, noe som betyr at dine glass "her og der" kan vre ekstremt deleggende for midjemlet og det innvendige bukfettet ditt. Husk at det ikke bare er sukkerinnholdet i vinen som betyr noe for hvor "usunn" den er. Nr det er sagt, tenker vi at vin er en nytelsesdrikk som man koser seg med en sjelden gang. DA kan du (og br du) velge en vin du virkelig nyter, ikke en vin som er s "sunn" som mulig.. Drikker du vin hver uke eller flere ganger i uka - og er ikke villig til endre dette, da kan du gjerne begynne se deg om etter de vinene med mindre alkohol og mindre sukker.

Vi vet at alkoholinntaket i dagens samfunn m ned, og vi br velge hva og nr vi med omhu dersom vi nsker en god helse. En bekjent sa det veldig godt; ?Fr, nr jeg var p besk hos venner/venninner ble jeg tilbudt en kopp kaffe, n blir jeg tilbudt et glass vin. Og det er ikke forskjell p om det er onsdag eller lrdag.?

Sprsmlet for mange er, kan virkelig et moderat inntak av alkohol fre til overvekt? Studier publisert i Current Obesity Reports prver knytte en direkte link mellom alkoholinntak og overvekt. Det er sannsynlig at det er en sammenheng mellom alkohol og vektkning, men vektkningen er sammensatt. Ved et moderat alkoholinntak s ker appetittet, hemninger senkes og impulskontrollen blir svakere.

Andre studier har hatt delte resultater nr de har prvd bevise en direkte sammenheng mellom alkohol og overvekt. Studier p f.eks alkoholikere viser at de som gruppe sjelden er veldig overvektige sammenlignet med andre grupper. De er oftere feilernrte og har generelt drligere helse, men overvekt er ikke fremtredende.

Den nyeste studien derimot viser en klar sammenheng mellom overvekt og alkoholinntak. Her s man redusert forbrenning hos testgruppen mens det var alkohol i blodstrmmen OG i mange timer (i noen tilfeller dager) etter at alkoholen var ute av kroppen. En rask konklusjon her da blir: En redusert forbrenning vil gjre at et matinntak som du normalt holdt vekten med n gir energioverskudd, som videre frer til vektkning. Grunnen forklares med at leveren, som str for opp mot 75% av energiomsetningen, nedprioriterer energiomsetning til fordel for fjerne giftstoffer fra kroppen. Siden det viser seg at forbrenningen er lav ogs etter de obligatoriske 8-12 timene kroppen bruker p kvitte seg med alkoholen (ETTER du har sluttet drikke), s er det kanskje ikke rart at man gr opp i vekt?

Videre s viser denne studien at de som drikker ekstreme mengder (ref: flatfylla), men forholder seg til kun fredag/lrdag kontra de som drikker sm/moderate mengder (ref: ukedrikking, men ett til to glass) jevnlig, sliter mer med vektkning.

Det er flere faktorer som spiller inn nr det gjelder alkohol og vektkning, men vi skal dele de fire vanligste.

1. Alkohol er kaloritett og nringstom. En kilokalori er ikke en kilokalori. Der noen energikilder tilfrer nringsstoffer, vitaminer og mineraler som er nyttige for kroppen s tilfrer alkohol ingenting. Noen former for alkohol er ogs toppet med raffinert sukker. Dette gjelder spesielt de som liker cocktails eller brennevin med brus/energidrikk som blandevann. Hvis du er en av de som helst drar p "flatfylla", er det enda verre da kilokaloriene blir mange. Nr kroppen fr for mye energi, mer enn den klarer bruke, blir det lagret som fett.

2. Alkohol gir kt appetitt og redusert impulskontroll som frer til at vi spiser mer usunt. Det er ikke mye annet som fr deg til kaste alle hemninger enn en skikkelig tur p byen eller kveld med venner/venninner. Alkohol gir deg rask og hy blodsukkerstigning med pflgende fall, som uunngelig frer til at du blir fysen - og du blir GARANTERT ikke "fysen" p en lett og sunn salat med mager kylling. Det du har lyst p er fett, salt og/eller sukker. Samtidig har impulskontrollen din blitt drastisk mye svakere slik at du glemmer din sunne livsstil og velger det feteste, salteste og steste p menyen. Og HUSK, dette kommer i tillegg til alle de tomme kaloriene du nettopp har drukket. Hvis dette blir en regelmessig vane, vil det med hy sannsynlighet fre til vektkning.

3. Alkohol kommer ofte i veien for treningen. Hvis du er en som ofte drikker alkohol i helgene, er det lite sannsynlig at du har lyst til trene til det skilpet eller komme deg p gruppetimer. Du vil fle deg slv og tung i kroppen og det vil vre mye lettere droppe den treningskten enn gjennomfre. Selv om en fyllekule i ny og ne kanskje ikke vil delegge treningsplanen din, kan "vanedrikking" definitivt gjre at du gr fra trene regelmessig til bli en "sofagris".

4. Alkohol kan forandre hjernen din. Iflge forskning er det likhetstrekk mellom hjerneveiene som frer til overspising og alkoholavhengighet. Etanol (det de fleste kaller alkohol) trigger hjernen til signalisere at det er en sultsituasjon, som kan fre til kt appetitt og overspising.

 

Alts, et par tips: Vr bevisst p hva du vil oppn og p hva alkohol gjr med kroppen. SKAL du inn i akkurat DEN dressen eller kjolen og har snaut med tid? - Da r det lurt holde seg litt unna godterier, kaker, fet/sukkerrik mat og alkohol denne tiden. Ta et valg ut i fra hvor du vil og lag deg en basic plan p hvor ofte og hvor mye du kan drikke. Drikker du en sjelden gang, velg den vinen/drinken/len du liker og NYT den. 

 

God fredag, nyt helgen ;)

Lyst til bli en lper?

Jada, man kan fint starte med lping i november:) Er du helt fersk kan det lnne seg sette seg kortsiktige ml og ikke starte for hardt ut. Dersom du setter i gang og lper alt du er kar om fra start, holder du antagelig ikke s lenge og det blir ikke srlig morsomt. 

HER KOMMER NOEN TIPS TIL EN NYBEGYNNER:)

1: Srg for ha gode og riktige sko for dine ftter og ditt lpesteg! Flere sportsbutikker har mulighet til hjelpe med dette, personlig anbefaler jeg lplabbet siden jeg har god erfaring med dem:) 

2: Kle deg etter vr! Ingenting er kjedeligere (eller, kanskje noe er kjedeligere, men du skjnner poenget) enn FRYSE p lpetur! bli altfor varm i for tette klr som ikke puster er heller ikke lreit. 

3: Ha en plan, prv unng lapskaus-trening hvor du ikke har kontroll. Hvor skal du lpe? Hvor lenge av gangen? 

4: Videre p punkt 3; Ta gjerne en liten testtur i forkant slik at du vet snn ca hvor fort du kan jogge og hvor lenge du holder, FR du setter deg et ml. Det er viktig at mlet er realistisk! 

5: Vr konkret; Bestem deg for eksempel for jogge i 30 sekunder, g i 30 sekunder - eller jogge mellom annenhver lyktestolpe. 

6: Start heller med en litt kort lype enn en litt for lang. Gjennomfr, og vipps er du i gang med lpingen :) 

Da jeg startet med min vektreduksjon ville jeg gjerne lpe. Jeg veide 130 kilo og ville lpe. Jeg skulle gjerne visst da det jeg vet n. Om gode sko og klare ml. Men jeg gjennomfrte! Min lype tok meg 6,5 minutter gjennomfre. Jeg klarte lpe 18 meter fr jeg mtte g. Andpusten. Kjempesliten. Ddsstolt. Den dagen spiste jeg sunnere enn p lenge - jeg hadde jo trent! 

DETTE KLARER DU! 

H. 

Thomas (-72 kg.) og Henriette (-45 kg) starter vektreduksjonssenter

Oktober er snart historie og vi nrmer oss dato for ferdigstillelse og overtakelse av vre nye lokaler. Bilder kommer :D N i november kan du sikre deg plass p et av vre populre og veldig suksessfulle kurs til redusert "intro-pris". Du kan gjerne beske hovedsiden til easylife og lese om mange som har gtt ned i vekt hos oss. EasyLife har hjulpet bde kjendiser, overleger, helsesstre, lrere, sykepleiere +++ Vi er kjempegode p oppflging og kan vise til utrolig mange fornyde kunder:) Vi har selv god og betydelig erfaring med vektreduksjon, da vi har gtt ned mange kilo og holdt vekten stabil i flere r. 

Bli en del av vrt splitter nye senter i Asker og Brum du ogs! Hos oss fr du RESULTATER! Vi blir anbefalt av bde leger, kostholdsveiledere og annet helsepersonell. Vi er trygge p det vi driver med. 

Send oss en epost og bli med! -Eller bare f litt mer informasjon fr du bestemmer deg:)

 

Velkommen til oss!

Hilsen Thomas og Henriette, post@easylifeab.no

 

Lei av overvekt? Det var jeg ogs!

Jeg husker s godt den onsdagen i mars 2011. Jeg hadde jo noen forventninger og et hp om at DETTE skulle fungere, men jeg m innrmme at jeg samtidig var rimelig skeptisk. Jeg husker jeg tenkte de skal jo sikkert bare tjene penger og dette er vel ikke noe annerledes enn de andre programmene der ute. DER viste det seg at jeg tok feil. 

Jeg syns den frste uka gikk greit og kurslederen fulgte meg godt opp. Uke 2 var litt kjedelig og jeg kjente fristelsene st i k, men jeg klarte meg. Den tredje uka fly forbi og snn fortsatte det. Etter 8 uker hadde jeg gtt ned ca 20 kilo og jeg husker jeg tenkte HVORFOR gjorde jeg ikke dette fr?

Jeg ble s imponert over hele opplegget at jeg bestemte meg for at DETTE mtte jeg begynne jobbe med. Jeg snakket med kursleder om det og han nevnte det for sin sjef og de ga meg sjansen. Jeg deltok p samlinger, mter, kurs og forelesninger fr jeg tok EasyLife eksamen og gikk ut med det beste resultatet noen noensinne hadde ftt. Jeg var s GIRA p dette og bestemte meg for at jeg skulle gjre alt jeg kunne for lre mest mulig. 

N har jeg holdt masse EasyLife-kurs og jeg er s glad for at jeg fikk denne muligheten. Det vre en del av andres vektreduksjon og livsstilsendring gir meg s mye inspirasjon. Det hjelpe andre i gang med den endringen jeg selv har vrt igjennom, se at andre erfarer det samme som det jeg gjorde, er noe jeg verdsetter mer enn penger. 

Er du lei av vre overvektig, ikke nl! Dette er et skikkelig GODT opplegg som kan vise til mange hundre suksesshistorier, min egen inkludert. Ta kontakt p e-post: post@easylifeab.no for et helt uforpliktende info-mte, s fr du vite mer:) 

Velkommen til oss! 

EasyLife Asker og Brum

 

JA OG NEI-MAT -eller?

JA og NEI-mat? Det er ikke s svart-hvitt!

Det er p tide slutte dmme mat som riktig eller feil. Har du noen gang flt skyld/skam etter ha spist en bestemt matvare eller matrett fordi det er "usunt"? 

Jeg gjetter at svaret er ja. 

Hva hvis jeg fortalte deg at du trenger ikke fle det snn igjen? Sannheten er, ideen om mat som ?sunn? og ?usunn? er et begrep som hrer til fortiden, og kan faktisk skade deg i det lange lp. 

PROBLEMET MED "SUNT" VS ?USUNT?

Hovedproblemet med denne svart-hvitt-tankegangen er at "usunt" er subjektivt. Hvem lager reglene? Hvem avgjr hva som er sunt? Selvflgelig, med alle alternativer der ute, ville det vrt mye lettere hvis det fungerte p denne mten, men dessverre, du kan ikke ta rett eller feil ved spise en bestemt matvare. For eksempel vil en Paleo-tilhenger fortelle deg at kjtt er bra for deg, mens en ekspert innen plantebasert kosthold mener det er usunt. En tilhenger av ketogen diett vil pst at korn er usunt for helsen, mens tilhengerne av Middelhavskosthold sier de er en god del av den daglige kostholdet. Med s mange forskjellige meninger, syns alle  vre p samme side nr det gjelder noen f ting: mat er sunnere hvis den ikke er genetisk modifisert-GMO, kjemisk-antibiotika- og hormonfri.

 

Det kan virke sprtt tenke at du kan flge et sunt kosthold og likevel nyte noen av din favoritter, vi har en hemmelighet: det er mulig takket vre prinsippene for et balansert kosthold og  spise moderate mengder.

Et balansert kosthold inneholder litt av alt!

Det er naturlig tenke p et balansert kosthold som de matpyramidene de fleste av oss har sett fr, men disse anbefalingene viser seg for  ikke dekke hele bilde. Det er plass til all mat i et balansert kosthold. spise pizza eller iskrem ved en spesiell anledning gjr ikke at du automatisk er i faresonen for helserelaterte sykdommer. Det disse matpyramidene forteller deg er hvilke matvarer hoveddelen av kostholdet ditt br best av. 

Det unng bestemte matvarer helt kan faktisk fre til en flelse av savn som igjen frer til overspising. En ideell balanse handler om  spise smakfull mat med lavt energiinnhold som hovedregel og mer energirike matvarer en sjelden gang.

Trikset er utvikle sunne vaner som for det meste frer til at du spiser mat som fremmer din helse og velvre, blandet med noen utskeielser. Det vre oppmerksom p hvordan du fler deg etter  ha spist visse matvarer kan hjelpe deg innse nr du er ute av balanse og m justere hva du har spist. 

 

Nr det gjelder spise, kan du flge to enkle ?regler". Frst hvis du ikke kan uttale det, vr skeptisk til  spise/drikke det. Den andre regel er, lytte til kroppen din og ikke ndvendigvis forskere, media eller de nyeste motediettene.

sette balanse og moderasjon ut i arbeid 

Foruten bare g etter flelsen, finnes det noen konkrete skritt du kan ta rent praktisk for  spise en balansert diett. Et godt sted begynne er  fokusere p  spise mer variert i hverdagen. Velg matvarer som er mindre bearbeidet til fordel for bearbeidet mat. Det er bedre spise et eple i stedet for  drikke eplejuice, fordi det inneholder mer mikronringsstoffer og fiber enn en juice, som i tillegg inneholder mer sukker ogs. 

 

Et balansert kosthold handler ikke bare om mat, men vannogs!  srge for at du er hydrert hjelper deg faktisk med fle deg mettere, som er et viktig signal kroppen din senderom at du kan stoppe spise. 

 

drikke to store glass vann 20 minutter fr mltider kan resultere i at du spiser 30% mindre mat! Dette bidrar til skape en flelse av metthet og tar plass i magen s det ikke m s mye mat til. I tillegg kan det  drikke mer vann holde deg borte fra brus og andre kaloririke drikkevarer. 

Til slutt, og dette kommer til kreve bevisst jobbing; du skal forst hvorfor du spiser visse matvarer. Er du sulten og det er derfor du vil ha potetgull eller spiser du fordi du kjeder degeller har hatt en utfordrende dag? Nr du vet hvorfor, kan du fokusere p hvordan du skal unng ta feil kostholdsvalg.

 

Kunsten er spise mat rik p gode nringsstoffer mesteparten av tiden og din favoritt mat en sjelden gang; noen kaller dette 80/20 regelen. tti prosent av tiden velger du mat som gir ossdrivstoff s vi kan jobbe, spille og restituere optimalt. Tjue prosent av tiden velger vi matvarer som elsker, uavhengig av nringsstoffer eller energitettheten. Det er for vrig en fordel om maten du elsker ogs er sunn.

Ned i vekt? SIKRE DEG PLASS!

Har du lyst ned i vekt og forbedre din helse? Fler du at du har forskt alt, men med kortvarige resultater? Vi har s mange fornyde medlemmer som anbefaler oss og vi er trygge p det vi driver med. Start hos oss og f resultater du ogs! 

Vi starter opp to kurs i starten av januar og gir deg KAMPANJEPRIS n. Kun 20 plasser per kurs og allerede n er flere av plassene lovet bort. 

Litt om oss:

  • Vi er GODE p vektnedgang!
  • Kursholderne har selv gtt ned mye i vekt og holdt vekten.
  • Kursholderne vre er faglig dyktige og oppdaterte.
  • Hos oss fr du oppflging og tilrettelegging i et helt r, eller lenger om du nsker.
  • Vi har fokus p kosthold, trening/aktivitet og motivasjon.
  • Vi str p dgnet rundt for gi deg den beste oppflgingen over telefon/sms i tillegg til kurskveldene.
  • Kursholderne vre har holdt over 50 EasyLife-kurs med kjempegode resultater.
  • Vi har bde teori og praksis inkludert p flere av kurskveldene.

 

Besk vr hjemmeside eller send en epost til post@easylifeab.no for mer info:) 

Velkommen til oss! 

 

 

Vi KAN varig vektnedgang! KAMPANJEPRIS N!

Hei, dere! 

Vi kjrer i gang med KAMPANJEPRIS p kurs p vrt splitter nye senter for Asker og Brum! 

Vi har tidligere delt intervjuer med vre kursholdere som selv har gtt ned 45 og 72 kilo og vi har skrevet om den fantastiske overlegen Hege Dalsveen som har gtt ned 95 kilo ved hjelp av EasyLife. Vi har s mange flere historier dele med dere, noe vi gleder oss til gjre. Vi har til n hjulpet mange hundre personer ned i vekt og til bedre helse. 

Vi kjrer KAMPANJEPRIS p kurs med ett rs oppflging n!

Kursstart er onsdag 03.01. 2018 klokka 18.00 og mandag 08.01. 2018 klokka 17.00. MAKS 20 plasser. 

Send en e-post til oss for mer info og et uforpliktende mte:) post@easylifeab.no

EasyLife FUNGERER! 

 

Lrer gikk ned 45 kilo, starter eget senter!

Vi tenkte vi kunne dele intervjuet med vr egen Henriette ogs:) Hun ble intervjuet som kursholder, gruppetimeholder og tidligere deltaker p drammen Easylife-senter. N starter hun og samboeren opp eget EasyLife-senter her p Nesbru, etter ha hjulpet mange hundre drammensere til legge om livsstilen og g ned i vekt. Lar du deg inspirere? Send oss en mail p post@easylifeab.no eller besk vr hjemmeside:) 

God lesning.

Henriette forteller - seks r etter at hun gikk ned 45 kilo

Henriette Thue Evensen er bde EasyLife- og gruppetime-instruktr p Drammen EasyLife Senter. Det mange ikke vet er at Henriette startet p vektreduksjonskurs her vren 2011. Vi skrev om henne i magasinet som kom ut hsten 2011. Da hadde hun gtt ned hele 45 kg, og denne vekten har hun mer eller mindre holdt siden.

Vi husker deg som en sporty jente selv fr du startet
p kurs hos oss, s hvorfor nsket du en lettere kropp?

Jeg tror det alltid har bodd en sprekere person i meg, og jeg forsvant litt i den store kroppen. Jeg fikk ikke gjort alt jeg hadde lyst til, som for eksempel komme frst opp p top- per, padle kajakk, ta enkelte attraksjoner i fornyelsesparker osv. Jeg har alltid vrt glad i g turer i skogen og p fjellet, men kroppen ble s tung at jeg ikke orket vre s aktiv som jeg egentlig ville. Dette var grunnen til at jeg nsket bli lettere, for jeg s ikke selv hvor overvektig jeg faktisk var. Jeg trodde, med hnden p hjertet, at jeg var veldig uheldig p en del bilder av meg selv. Jeg fikk imidlertid en liten opp- vkning da jeg som lrer var i praksis p en barneskole over to perioder, og en frsteklassing s lenge p meg fr hun spurte om jeg hadde hatt bursdag siden sist. Nei, svarte jeg. S fulgte hun opp med s rart, for du har i hvert fall vokst!. Det fikk meg til tenke at det var p tide ta noen grep. Jeg gikk ned rundt 25 kg p egenhnd, men s begyn- te jeg g opp igjen. Jeg hadde ikke mistet disse kiloene p best mulig mte, men brukt vanvittige rensekurer, spist alt for lite og feil og bare gtt tur som trening. Da jeg litt etter litt skled tilbake til gamle vaner gikk vekten feil vei igjen. Etter en stund hrte jeg tilfeldigvis at en p lrervrelset snakket om EasyLife og jeg s jo hvor godt hun s ut. Da bestemte jeg meg og ringte Drammen EasyLife Senter.

Du gikk raskt ned i vekt - hvor fort gikk det?
Resultatene kom raskt p EasyLife-kurs og etter tte uker hadde jeg mistet nye 20 kilo. Deretter jobbet jeg meg ned seks, syv kilo til. De raske resultatene, sammen med et bunn- solid opplegg med teori, trening og oppflging, gjorde at jeg falt totalt for EasyLife og nsket hjelpe andre ogs til en sunnere livsstil. Jeg merket raskt at dette ikke er som en av de mange kurene som kun skal ha deg ned i vekt, men et stdig og godt kurs hvor endring av livsstil er i fokus. Dette er ingen quick fix, men en varig endring som det ligger mye arbeid bak. N har jeg holdt vekten mer eller mindre stabil i seks r og har lrt mye p veien, og jeg lrer stadig. Blant annet at jeg ikke bare kan ta et kakestykke, is, sjoko- lade selv om andre gjr det. Jeg m stort sett holde meg helt unna slike ting, dersom det ikke er en planlagt utskeielse eller jeg er i en veldig god treningsperiode. Dette er spesielt viktig i perioder hvor jeg ikke fr trent som jeg nsker. Da har jeg lett for havne i en drlig sirkel og tenke at n er jo alt delagt likevel -noe som absolutt ikke er tilfelle. Av og til m jeg takke nei til cafebesk og kino, siden jeg vet at jeg kommer til bli s fristet av godteposer eller kakestykker, og noen ganger snur jeg i dren p vei inn til personalrom- met p skolen dersom det str godsaker der. Da slipper jeg bruke viljestyrke p holde meg unna. En del av meg vil jo lpe av grde med hele sklen.
Hva er dine beste rd for holde vekten stabil gjennom s lang tid?
Bde kosthold, trening og det mentale spiller viktige roller for vektnedgang og for holde vekta stabil. Vi m heller ikke g i den velkjente fellen at vi tenker at vi kan spise hva som helst fordi vi har trent. Dette stemmer sjelden og vi havner fort i energioverskudd, selv p dager med god fysisk akti- vitet. For meg er det ogs viktig med planlegging. Hvordan ser dagene som kommer ut? Nr skal jeg trene og hva skal jeg spise? I perioder med mye festligheter kan jeg ikke skeie ut p alle disse dagene, jeg m velge. Dessuten er det viktig at jeg gjr endringer jeg vet jeg kan leve med over tid. Bytte ut brus med vann, trene to til tre ganger i uken, spise hver tredje time og bytte ut stsaker med sunnere mellommlti- der. Det er ikke slik at trening alltid er gy. Da er det viktig finne en treningsform eller aktivitet man klarer gjennom- fre, og at man setter seg et realistisk ml for treningen. Det n mlet kan i seg selv gi motivasjon for trening og aktivitet videre. Dersom man skal holde formen ved like og passe vekta, er det ogs en fordel ikke vre avhengig av andre for gjennomfre. Avlyser kompisen treningen dere skulle gjre, s gjennomfr p egenhnd.
Hvor viktig er motivasjon for deg?

Motivasjonen er ikke alltid p topp og trening og sunt kost- hold er ikke bestandig lett. Da m vi ha en plan for disse peri- odene ogs. Det kan vre faste treningsavtaler, fre mat/ treningsdagbok eller ta seg en liten tur for f hodet p rett plass igjen. En 10 minutters g- eller lpetur kan gi meg lyst til spise sunt, som igjen frer til at jeg vil trene og bevege meg mer. Jeg har ogs trua p lage noen faste regler, som for eksempel jeg spiser ikke foran TV?n eller jeg spiser aldri i bilen hjem fra jobb.

Det ha stttende personer rundt seg er viktig, isr i perioder der motivasjonen er lav. Personer som vet hva mlet ditt er, og som unner deg n det. Det er en av fordelene med g p kurs ogs. Jeg oppfordrer alltid medlemmene om sende meg sms eller ringe meg imellom kurskveldene. Dersom de for eksempel fler de er i ferd med g tilbake til noen av sine drlige vaner, avtaler vi et mte, snakker sammen og legger en plan videre. Noen ganger hjelper det bare med litt bevisstgjring og sm endringer, andre ganger legger vi opp en fullstendig kost- og treningsplan og avtaler nytt oppflgingsmte, eller at jeg fr rapporter p sms.

Du har hatt mange kurs og lrt mye. Hvilke rd opplever du er viktig for deg formidle?
Det er viktig f fram at folk er ulike. Vi har forskjellige utgangspunkt, forskjellige ml og forskjellige utfordringer. Hver og en m tenke over hva DE vil oppn og hvorfor. Hva skal til for komme dit, hva m endres? Det sette pris p en sprekere kropp fremfor fokusere p alt man ikke er fornyd med, helsegevinstene er viktig. Jeg er veldig nye med presisere at det komme p kurskveldene har masse si for den enkeltes resultat, for her mter man andre som er i samme situasjon som en selv. Selv stilte jeg opp p hver eneste kurskveld, nettopp fordi jeg da ble pminnet hva jeg drev med. Noen kan tenke at de ikke vil komme dersom de har sklidd ut med kosthold eller trening, men da er det ekstra viktig mte p kurset og snakke med kursleder eller gruppa. Det gir mulighet til god forbedring fram mot neste kurskveld. Ogs mener jeg det er utrolig viktig kunne null- stille seg etter en eventuell glipp eller utskeielse. Det er ikke hva du har spist den ene gangen som delegger for deg, det er ofte tankene som kommer i ettertid som gjr utslaget - og som fr deg til gjenta glippen/utskeielsen. Vi m ikke tenke at sunt kosthold og trening er straff, men heller se p det som belnning fordi vi gir kroppen det den behver.
Sist, men ikke minst, jobber jeg hele tiden med bevisstgjre kursdeltakerne. De m vre innstilte p gjre jobben, ogs etter at kurset er avsluttet. Hvis ikke s er ofte hele prosessen de gr gjennom forgjeves, avslutter Henriette.